Er du interessert i hvordan kunnskapsøkonomien og informasjons- og kommunikasjonsteknoloigien (IKT) bidrar til å forandre samfunnet, kan du ha glede av å lese noe av det jeg skriver. Noen ganger kommenterer jeg aktuelle hendelser og andre ganger legger jeg ut artikler og kronikker jeg har fått publisert i aviser og tidsskrifter.

Uttrykket "den nye økonomien" oppstod i tilknytning til den sterke veksten i amerikansk økonomi i siste halvdel av 90-tallet. Uttrykket refererer til den digitaliserte IKTs betydning for økonomiske vekst.

lørdag 26. mai 2007

Gratisøkonomien


Denne artikkelen har jeg skrevet om etter at de ble lagt inn på bloggen. Den endelige versjonen finner du i tidskrift for Samfunnsøkonomen, nr. 2 2008.
------------


Er noe i ferd med å skje med økonomien ti-femten år etter at begrepet ”den nye økonomien” dukket opp i USA? Forestillingen om den nye økonomien nådde sin topp ved dot-com bølgen på slutten av 90-tallet, og sin nedtur i kjølvannet av kollapsen i dot-com bølgen. Kollapsen indikerte at økonomien kanskje ikke var så ”ny” som mange trodde, og at tradisjonelle økonomiske lover viste seg å gjelde likevel.

Men hva skjer med den såkalte nye økonomien, og betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), når utvikling av programvare og innhold i nye mediekanaler ikke lenger er en del av prissystemet og den koordinerte arbeidsdelingen i arbeidslivet, men utføres gratis av brukerne?

Eksempler på betydningen av gratisøkonomien er mange. Programvare utvikles i stor skala gratis ved bruk av programutviklere verden over. EU-kommisjonens studie (nov 2006) av fri programvare slår fast at det ville kostet europeiske selskaper 12 milliarder euro å reprodusere eksisterende fri programvare (av god kvalitet), og at denne basen dobles hver 18-24 måned. På samme måte ser vi at innhold i nye mediekanaler (primært Internet) produseres i stort omfang ved frivillige bidrag. Den økonomiske betydningen av dette kan best illustreres med Google’s oppkjøp av YouTube, og forsøk på å kjøpe opp Facebook.

Disse fenomenene viser at enkeltmenneskers frivillige bidrag kan sette store penger i bevegelse, bidrag som vi ifølge Yale-professoren Benkler tidligere ikke har klart å tilegne en pengemessig verdi og forstå innenfor en tradisjonell markedslogikk.

Innenfor IKT-økonomien har det vært allment akseptert at størsteparten av kostnadene ved etablering av såkalte informasjonsgoder er knyttet til selve produktutviklingen og uavhengig av produksjonsmengden. En slik kostnadsstruktur bidrar til en situasjon med stordriftsfordeler på tilbudssiden. Når informasjonsgoder samtidig kan reproduseres og distribueres så og si gratis og uten å forringes i kvalitet, så har den tradisjonelle forståelsen vært at motivene for å utvikle nye informasjonsgoder synker drastisk. I tillegg skaper utviklingen av standardiserte nettverk såkalte nettverkseffekter på etterspørselssiden, dvs. at verdien av nettverket vokser i takt med størrelsen og relevansen på nettverket.

Kombinasjonen av disse faktorene bidrar til å skape monopoltilstander i markedet og etableringsbarrierer for nykommere. En av de ledende IKT-økonomene i Norge, Kåre P. Hagen, har uttalt at med en slik kostnadsstruktur for informasjonsbaserte goder vil ”konkurransen skifte fra konkurranse i markeder til konkurranse om markeder”. Kort sagt et kappløp om å ta markedet først, og dermed unngå konkurranse i markedet.

Spørsmålet er om utviklingslogikken bak fri programvare og produksjon av innhold i nye medier er i ferd med å endre elementer av kostnadsstrukturene i IKT-sektoren, og dermed også markedets funksjonsmåte. Utviklingen av fri programvare og innhold i nye medier har en annen logikk og andre insentiver enn tradisjonell profitt, det være seg anerkjennelse, ønske om å øke egen markedsverdi, en ”kul-hetsfaktor”, gruppetilhørighet eller rett og slett ønske om å bli lagt merke til. Felles for disse faktorene er at de ikke umiddelbart lar seg innpasse i tradisjonelle forretningsmodeller.

Når insentiver til utviklingen av nye informasjonsgoder ikke lenger bare er avhengig av økonomiske begreper som arbeidsdeling, avlønning, prisinsentiver og marked, men også utvikles gratis – og med minst like god kvalitet - av ”massene”, kan dette bidra til å endre spillereglene i økonomien og til å gi begrepet ”den nye økonomien” nytt innhold og ny kraft, ti-femten år etter dens tilsynelatende endelikt.

I gratisøkonomien vil enkeltpersoners frivillige bidrag kunne få nasjonaløkonomiske konsekvenser, store (og dominerende) selskaper vil i økende grad kunne bli utfordret av små selskaper, kommersielle selskaper vil generelt kunne bli utfordret av enkeltpersoners frivillige bidrag, konkurransen vil i økende grad skifte fra en konkurranse om markeder til en konkurranse om de beste oppkjøpene (av kloke hoder, gode utviklerne, av sosiale nettverk og av gode selskaper).

For å ikke falle i den samme overoptimistiske fellen som ”dot-commerne” for ti år siden, bør man imidlertid lære av historien og avvente hvilken retning utviklingen tar. Kanskje er vi kun inne i en overgangsfase der nye aktører og forretningsmodeller gradvis vil falle på plass og der den ”gamle økonomien” igjen vinner? Kanskje vil små gratisselskaper vokse seg til store tradisjonelle selskaper, og kanskje vil programutviklere der ute etter hvert ta seg betalte jobber? Eller har Internets enorme utbredelse og kapasitet engang for all ført til massenes inntreden i produksjonen av informasjonsgoder, og brakt oss over i en vedvarende ny økonomi?