Fri programvare og innovasjon

I en studie laget på vegne av EU-kommisjonen (UNU-MERIT, 20. november 2006) ble betydningen av fri programvare for innovasjon og konkurranseevne i EU anslått. Rapporten er meget omfattende, og her følger kun noen hovedpoenger fra rapporten.

Direkte effekter av fri programvare på økonomien:
• Applikasjoner og tjenester fra fri programvare antas å ville utgjøre 32% av alle it-tjenester innen 2010, og fri programvare anslås å utgjøre 4% av Europas BNP innen 2010.
• Den eksisterende basen av fri programvare (av god kvalitet) som anvendes i EU ville ha kostet ca 12 mrd euro å reprodusere internt for europeiske selskaper. Mengden av fri programvare har blitt doblet hver 18-24 måned de siste åtte årene, noe som forventes å fortsette.
• Ca 2/3 av den frie programvaren blir skrevet av individer. Bedrifter bidrar med ca 15% og øvrige institusjoner med ca 20%. Bedrifter har investert 1,2 mrd euro i utviklingen av fri programvare som er fritt tilgjengelig. Disse selskapene representerer minst 565 000 jobber og en årlig omsetning på 263 mrd euro.

Indirekte effekter av fri programvare på økonomien:
• Fri programvare sparer industrien for 36% i FoU-utgifter til utvikling av programvare
• Økt bruk av fri programvare kan være en måte for Europa å kompensere for små IKT-investeringer som andel av BNP sammenlignet med USA. En økning av fri programvares andel av investeringene i programvare fra 20% til 40%, anslås å føre til 0,1% økning i årlig BNP-vekst, sett bort fra det bidraget fri programvare gir til IKT-sektoren som sådan (over 10 mrd Euro årlig).
• IKT-infrastruktur utgjør ca 10% av Europas BNP, og legger grunnlag for ytterligere ca 2,5% av BNP knyttet til innholdsproduksjon. En stor og økende andel av brukergenerert innhold er ikke medberegnet i denne statistikken og bør adresseres politisk.

EU-studien slår fast at Europa er den ledende regionen når det gjelder utviklingen av fri programvare, og at det særlig er den offentlige sektoren i Europa som driver denne veksten. I den private sektoren er adapsjonen av fri programvare primært drevet av små og mellomstore bedrifter.

Fri programvare som åpen innovasjon
Det har de siste årene vært økt søkelys på betydningen av fri programvare som innovasjonsprosess. Produksjons- og innovasjonsprosessen knyttet til fri programvare bryter tilsynelatende med tradisjonell økonomisk tenking, der private selskaper betaler sine ansatte og kontrollerer og eier sluttproduktet av de ansattes arbeid (IPR). En fri programvarelisens derimot, må sikre fire friheter:
1. Rett til å studere og tilpasse programvaren til eget behov
2. Rett til å bruke programvaren som du selv vil
3. Rett til å videreformidle kopier av programmet
4. Rett til å forbedre programvaren og videreformidle den forbedrede versjonen

Fri programvare gjøres mao. offentlig tilgjengelig for alle, under gitte vilkår; alle som tar i bruk materialet må gjøre sine endringer tilgjengelige på samme vilkår. Mange av bidragsyterne er ofte ubetalte og jobber under lisensen som ikke gir rett til betaling.

Fri programvare er et ikke-eksluderbart og ikke-rivaliserende kollektivt gode, dvs. at en persons forbruk ikke forringer tilbudet for en annen person. Slike goder pleier vanligvis å bli underinvestert i markedet. Et vanlig spørsmål er derfor hvorfor noen velger å bidra i utviklingen av fri programvare når vedkommende uten å bidra kan få tilgang til produktet (gratispassasjer-problematikken)?

Mange av de teoretiske og empiriske bidragene til studie av fri programvare som innovasjonsprosess, konkluderer i retning av at egenskaper ved fri programvare og åpne innovasjonsprosesser har andre motiver enn de som tradisjonelt finner sin løsning innenfor lønnet arbeid og i klassiske hierarkiske organisasjoner. Motiver som ønske om anerkjennelse, søken etter nye utfordringer, ønske om å øke egen markedsverdi, en ”kulhetsfaktor”, gruppetilhørighet og utløp for kreativitet trekkes ofte frem. Produksjonen av fri programvare kan således sies å være et eksempel på en form for sosial produksjon der enkeltmenneskers frivillig bidrag får en betydelig samfunnsøkonomisk effekt.

Betydningen av enkeltmenneskers frivillige bidrag har man tidligere ikke klart å tilegne en pengemessig verdi og forstå innenfor en tradisjonell markedslogikk. Yale-professoren Benkler (2006) argumenterer med at:

“It is a mistake to think that we have only two basic free transactional forms—property-based markets and hierarchically organized firms. We have three, and the third is social sharing and exchange. It is a widespread phenomenon—we live and practice it every day with our household members, coworkers, and neighbors. We coproduce and exchange economic goods and services. But we do not count these in the economic census. Worse, we do not count them in our institutional design.

Med den omfattende utbredelsen og kapasitet som Internett har i dag har menneskers ulike motiver for å skape, dele og bidra potensialet til å skape ringvirkninger for innovasjon i økonomien som trolig mangler sidestykke i historien. Utviklingen av fri programvare er en del av dette bildet. Spørsmålet er hvordan myndighetene skal stimulere og dra nytte av denne formen for produktiv virksomhet.

Hva kan myndighetene gjøre?
Spørsmålet er hvordan man skal forstå og nyttiggjøre seg logikken og drivkreftene knyttet til åpne innovasjonsprosesser. Flere og flere selskaper ser at bruk av såkalt åpne innovasjonsprosesser kan redusere kostnadene og risikoene ved utviklingen av nye produkter, og samtidig øke treffsikkerheten i produktutviklingen. Fri programvare bidrar for eksempel konkret til reduserte kostnader og økt kontroll ved bruk av programvare for både statlige, kommunale og private selskaper. I en studie foretatt av Robert Frances Group (aug 2005) på oppdrag fra IBM, hevdes det at grunnen til at bruken av Linux har økt betraktelig for applikasjonsservere de siste årene er knyttet til at det er mer prisgunstig (både ift drift og investering) og mer fleksibelt enn hovedkonkurrentene.

Norge er godt posisjonert både til å kunne ta i bruk prisgunstig fri programvare av god kvalitet, og til å kunne skape en innovativ klynge av selskaper innenfor fri programvare. Kombinasjonen av en høyt utdannet befolkning, tidlige brukere av ny teknologi og en moderne offentlig sektor gjør oss til effektive brukere av teknologi. I tillegg har vi allerede et godt knippe av meget gode selskaper innenfor dette området, for eksempel Tolltech, eZ Systems og Linpro.

EU-studien oppsummerer med noen generelle politikkforslag som også kan være verdt for norske myndigheter å vurdere nærmere:
• Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare.
• Støtt fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og standardisering
• Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare.
• Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø.
• Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære studenter generiske kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare.
• Undersøk hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene.