Er du interessert i hvordan kunnskapsøkonomien og informasjons- og kommunikasjonsteknoloigien (IKT) bidrar til å forandre samfunnet, kan du ha glede av å lese noe av det jeg skriver. Noen ganger kommenterer jeg aktuelle hendelser og andre ganger legger jeg ut artikler og kronikker jeg har fått publisert i aviser og tidsskrifter.

Uttrykket "den nye økonomien" oppstod i tilknytning til den sterke veksten i amerikansk økonomi i siste halvdel av 90-tallet. Uttrykket refererer til den digitaliserte IKTs betydning for økonomiske vekst.

lørdag 20. oktober 2007

IPR og innovasjon

Er den en sammenheng mellom graden av IPR-beskyttelse innenfor IKT-sektoren (programvare især) og innovasjon i økonomien? Og er sammenhengen negativ eller positiv? IPR kan for eksempel ha form av patenter, varemerke, designrettigheter og copyright, dvs. legale instrumenter som gir eieren av IPR’en en beskyttelse av en innovasjon, et merke, et produkt, design etc.

Drivere
Ulike faktorer har ført til at IPR har blitt et stadig viktigere virkemiddel for nasjonale økonomier. Faktorer som teknologiske endringer, Internett som kanal for deling av innhold og kunnskap, globaliseringen og generelt økt økonomisk betydning av tjenester og kunnskap kan trekkes frem.

Men er IPR svaret på de utfordringene disse utviklingstrekkene skaper, eller er det faktisk et suboptimalt spill som reduserer velferden for oss alle og dermed er et ”race to the bottom”?

Utgangspunktet for debatten
Den (potensielle) positive effekten av IPR for innovasjonsevnen har sin motsats i den (potensielle) negative effekten det har for konkurransen (og dermed for innovasjonen). IPR gir innovatørene mulighet til å profittere på sine ideer og oppfinnelser, og dermed incentiver til å skape nye. Å gi noe en legal beskyttelse som ekskluderer andre i en gitt tidsperiode vil på den annen side kunne redusere konkurransen og svekke innovasjonskraften i økonomien.

For programvare har IPR, og særlig patenter, vokst i antall og betydning de siste årene, i takt med økt betydning av IKT som innsatsfaktor i produksjonsprosesser, og pga Internetts utbredelse og betydning. Om programvare skal kunne patenteres eller ikke, og om det skal være spesielle regler for å sikre at patentering av programvare faktisk fører til innovasjon, er en stor debatt. Årsaken til dette ligger i at programvare skiller seg fra en del andre produkter, for eksempel farmasi- og maskinprodukter, ved at det er lav terskel for utvikling, at utviklingen skjer i små skritt, og at programvare består av mange komplekse deler og har relativt kort levetid.

Akademiske ”snapshots”
Debatten er omfattende og jeg har definitivt ikke svaret. Nedenfor har jeg forsøkt å gjengi noen synspunkter fra diverse hold.

Yochai Benkler: Benkler argumenterer for at det er liten støtte innenfor økonomifaget for å regulere informasjon, kunnskap og kulturelle kapital ved IPR-mekanismer. Forklaringen ligger i at kunnskap og informasjonsgoder er ikke-rivaliserende goder, dvs. at det ikke forringes i kvalitet ved bruk og at verdien stiger ved deling og derfor bør være fritt tilgjengelig. Han argumenterer for at IPR i praksis er en skatt på ikke-proprietære forretningsmodeller i favør av proprietære modeller, og at dette fører til at tilgangen på kunnskap blir dyrere for alle, selv om det øker verdien for noen. For programvare vil dette ifølge Benkler gi seg utslag i økt nytte for de 1/3 av selskapene som selger ferdig programvare, men redusert nytte (økte kostnader) for de 2/3 av selskapene som baserer utviklingen av programvare på tjenestesalg og som i større grad er relasjonell.

Det er ifølge Benkler viktigere å ha søkelys på FoU som virkemiddel for å senke kostnader og bedre produksjonsprosesser, være tidlig ute med nye produkter (”first in market”) og utvikle markedsføringen.

Suzanne Scotchmer: IPR gir utvikleren av programvaren dekning av produksjonskostnadene ex ante, mot at de får monopolbeskyttelse ex post. Dødvektstapet ved IPR gir samfunnsøkonomisk tap som forbrukerne betaler (pga høyere pris). Skal dette rettferdiggjøres må gevinsten ex ante være større enn tapet ex post ifølge Scotchmer. Dette betyr ikke annet en at fordelene IPR gir samfunnet må overgå ulempene IPR fører til for å kunne forsvares. Faktorer i en slik vurdering er: i) hvor mange kommer innovasjonen til gode? ii) hvor store kostnader er forbundet med å utvikle for eksempel en programvare? iii) hvor lang tid tar det før programvaren er utdatert?

Paul Romer: Han mener IPR kan gi økte incentiver til å innovere, men at IPR også kan gjøre det dyrere å bygge kunnskap på eksisterende kunnskap, og dermed redusere innovasjonen. En ”strengt” IPR-regime kan derfor ifølge Romer virke mot sin hensikt og bidra til å svekke veksten i økonomien. Han argumenterer for at den sikreste et land kan gjøre for å stimulere veksten er å subsidiere utdannelse og forskning.

Johs Lerner: Lerner har fortatt studier av 60 land over en periode på 150 år som konkluderte med at når et land øker patentbeskyttelsen, så synker graden av innovasjon foretatt av lokale selskaper. Forklaringen er i tråd med Paul Romers’s antagelser om at gevinsten man får ved økt beskyttelse oppveies av de økte kostnadene som andre selskaper påføres ved å innovere.

Bessen and Hunt: Disse to har foretatt en studie fra USA som viser at 20 000 patenter er tildelt for programvare hvert år, noe som utgjør 15 % av alle patenter. De tildeles særlig store selskaper innenfor elektronikk og utstyrsindustrien og få går til programvareselskaper som sådan. Studien viser videre at selskaper som øker programvarepatenteringen som andel av totalpatentering minker sin FoU-intensitet relativt til andre selskaper.

Studien til Bessen og Hunt viser at en andel av patentene innenfor programvare er tilegnet av strategiske årsaker, dvs. for å blokkere andre fra å skaffe seg dem. I tillegg er det en del patenter som ligger brakk og som forblir ubrukte. Begge disse fenomenene bidrar til å redusere innovasjonen, både ved å hindre introdusering av ny teknologi på markedet og ved å fordyre innovasjonen for andre selskaper.

EU
I EU-systemet ble det ikke enighet om direktivet “Patentability of computer-related inventions”. EU-kommisjonen mente direktivet ville bidra til innovasjon, og at direktivet hadde den rette balansen mellom å legge til rette for innovasjon uten å dempe konkurransen og uten å være en byrde for SMB’er. EU-parlamentet stemt imidlertid direktivet ned, og argumenterte bl.a. for at det var for bred adgang til å patentere kildekode. Så vidt jeg har klart å sjekke er det ingen ny legal status i denne saken.

OECD
OECD kommer med noen praktisk forslag til hvordan man bør innrette seg for å trekke mest mulig fordeler ut av IPR knyttet til programvare, og samtidig redusere mulige ulemper så mye som mulig.
Programvare tenderer til å være komplekse, modulære produkter som kombinerer flere funksjoner, hver som kan være grunnlag for et patent. OECD anbefaler å ta følgende faktorer i betraktning når man søker å beskytte programvare:
1. Kvalitet
a. Ikke for brede patenter (NB! i USA kan også forretningsmetoder patenteres)
b. Åpenhet om nødvendig informasjon, slik at patentet kan anvendes innenfor en rimelig tidsperiode (kildekoden må da kunne leses)
c. Skal være en nyhet
2. Forholdet mellom patenter og copyright
a. Kan forsterke hverandre negativt fordi patenter beskytter innovasjonen, mens copyright hindrer publisering av hvordan innovasjonen er implementert. Dette kan være negativt for innovasjonen, særlig ettersom copyright også hindrer ”reverse engineering”, dvs. at kildekoden er beskyttet. Myndigheter bør derfor se på hva som skal åpnes av informasjon.
3. Programvare er overalt, og en spesialbehandling av patenter ift programvare vil derfor kunne påvirke innovasjon langt utenfor programvareindustrien.
4. Viktige deler av programvaresegmenter beveger seg mot fri programvare, som vil avhjelpe kravet til å gjøre informasjon tilgjengelig. Bør undersøke hvordan patenter kan hjelpe forretningsmodeller innenfor fri programvare til å være bærekraftige.


Sitat fra OECD: ”The impact of patents on innovation and economic performance is complex, and fine tuning of patent deign is crucial if they are to become an effective policy instrument”

Tiløp til konklusjon
Som nevnt innledningsvis er dette en omfattende debatt, og mangel på empirisk forskning gjør det også vanskelig å være skråsikker.

Min påstand er likevel at bruk av sterke IPR-mekanismer for programvare (særlig patenter) ikke er av det gode for små nasjoner med offensive ambisjoner. Dette henger sammen med mange forhold, bl.a. ressursene man bruker på å søke å forsvare patenter, på at det gjør selskaper mer defensive enn offensive, og at en nasjon med mange SMB’er trolig har større nytte av å satse på andre strategier (markedsføring, raskt ute i markedet, kundebehandling).