Bla bla om samfunnsansvar

Regjeringen - ved hele tre statsråder - lanserte nylig stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar, se meldingen her. Meldingen kan i korte trekk karakteriseres som både lite intressant og lite relevant. Meldingen er lite interessant fordi den kun er en slags oppsummering av de forventningene og oppfordringene regjeringen har til næringslivet. Meldingen sier ingen ting om de faktiske dilemmaene bedrifter kan komme opp i, og der bedrifter kanskje må avveie forholdet mellom inntjening og moral når det ikke lønner seg å handle moralsk riktig. Det er dette som er virkeligheten til bedrifter som bl.a. Telenor og StatoilHydro.

På de områdene meldingen er konkret - som styrket kontakt og diskusjon mellom myndigheter og næringsliv, samt at Innovasjon Norge skal få en styrket rolle – er jeg redd den ikke er særlig relevant. Meldingen røper en naiv tiltro til myndighetens rolle som rådgiver og veileder i slike spørsmål. Myndighetene vil trolig være en lite egnet rådgiver fordi samfunnsansvar som regel handler om enkeltsituasjoner av gråsoner og ikke svart-hvit, fordi myndighetene som regel vil være mer forsiktig enn det er grunnlag for (i tilfelle noe kan gå galt), og fordi investeringsbeslutninger ofte må tas kjapt og bedriftene er nødt til å handle ut fra den informasjonen man har der og da.

Et annet ankepunkt mot meldingen er at den tilnærmer seg samfunnsansvar på et strukturnivå. Som de fleste vet består bedrifter av individer, og etikk og moral må forankres på et individnivå. Uansett om man innfører meget rigide rapporteringer og strukturer, så blir ikke moralen og etikken bedre enn det svakeste nivået til individene som jobber der. Jeg etterlyser altså et annet utgangspunkt. Bedrifters samfunnsansvar er egentlig individers samfunnsansvar. Mer av meldingen burde diskutert hvordan man skal øke bevisstheten, motivasjonen og treningen til enkeltindivider mht å treffe moralske valg. Vanskelig ja, men kanskje derfor bør moralske dilemmer være en del av skolepensum (og ikke bare en del av pensum på masterstudier i økonomi og ledelse som meldingen faktisk nevner).

Finn min bolig

Finn.no er en suksess. Og som alle suksesser som er blitt enerådende på markedet må de reguleres. Dette har Konkurransetilsynet funnet ut, og fornyingsministeren lager nå forskrift som skal sikre alle - og ikke bare eiendomsmeglere - mulighet til å legge ut sin bolig for salg på Finn.no.

Du kan jo legge ut bilen din, barnevogna og kommoden og alt slags mulig skrot på Finn.no, så hvorfor ikke boligen?

Jeg har sett litt på argumentene i saken basert på avisen "DnBNOR EiendomsMarkedet"(16 jan 2009):

Konkurransetilsynet: Dagens praksis reduserer forbrukernes valgmuligheter knyttet til kjøp og salg av bolig. En åpning av dette markedet styrker konkurransen og fører til lavere priser.

Forbrukerrådet: Mye av de samme argumentene som Konkurransetilsynet. I tillegg tror de at kvaliteten på annonsene som legges ut på Finn.no i stor grad vil standardiseres, slik at kvalitetsforskjellene ikke blir av betydning.

Finn.no: Forbrukerne vil ha større trygghet ved å handle via meglere enn via privatpersoner.

Eindomsmeglerforeningen: Forbrukerene kan komme til å bli utsatt for villedende reklame om alle får lik tilgang til Finn.no. Privatpersoner vil ikke være underlagt krav til markedsføring og informasjon slik meglerne er. Meglerne får i tillegg store rabatter pga stort volum, noe privatpersoner ikke kan oppnå.

Jeg mener at argumentene til Finn.no og Eiendomsmeglerforeningen er typiske argumenter for selskaper og bransjer som forsvarer monopoler, og som historisk ikke har vist seg å holde stikk verken for tele-, post-, eller bokmarkedet.

Jeg heier derfor på fornyingsminister Heidi Grande Røys. En åpning av dette markedet - som de fleste andre markeder - vil føre til økt kreativitet og nye løsninger. En åpning av dette markedet vil trolig også styrke tilliggende markeder som skal hjelpe vanlige folk å legge ut boligen sin på nett.

Denne artikkelen i Digi.no gir noen argumenter som støtter de sistnevnte argumentene.

Google-søk forurenser

Ja, det var faktisk det som stod i en liten notis i Aftenposten i dag. En fysiker fra Harvard, Alex Wissner-Gross, har funnet ut at du bruker like mye energi når du utfører to søk på Google fra en stasjonær datamaskin som når du koker deg en kopp te. Mengden karbondioksid som genereres er omtrent det samme. Forklaringen er at Google drifter enorme datasentre i ulike deler av verden som alle bruker store mengder energi.

Med den enorme mengden med søk på Google daglig er det ikke rart at den globale it-industrien slipper ut like mye karbondioksid som luftfarten (ca 2% av totale CO2 utslipp). Da er det bare en ting å gjøre: Det må innføres miljøavgift for hvert søk på Google :-). Her ligger jo muligheten for uante skatteinntekter. Rart ikke Finansdepartementet har tenkt på dette allerede.

Mer informasjon om disse noe overraskende funnene kan du finne ved å lese Times Online.