Er du interessert i hvordan kunnskapsøkonomien og informasjons- og kommunikasjonsteknoloigien (IKT) bidrar til å forandre samfunnet, kan du ha glede av å lese noe av det jeg skriver. Noen ganger kommenterer jeg aktuelle hendelser og andre ganger legger jeg ut artikler og kronikker jeg har fått publisert i aviser og tidsskrifter.

Uttrykket "den nye økonomien" oppstod i tilknytning til den sterke veksten i amerikansk økonomi i siste halvdel av 90-tallet. Uttrykket refererer til den digitaliserte IKTs betydning for økonomiske vekst.

tirsdag 28. april 2009

Handel med varer og tjenester


Jeg har lest mange utredninger om tjenesteøkonomien, men få har gitt meg så mye innsikt som Hildegunn Kyvik Nordås' (bildet) artikkel i siste utgave av Samfunnsøkonomen (Nr. 3. 2009).

Det er ikke lett å yte rettferdighet til artikkelen i denne bloggen, men jeg skal gi noe "hotshots":
  1. Tjenester utgjør 70% av verdens BNP, men bare 20% av verdenshandelen. Dette betyr rett og slett at det handles mye mindre i tjenester enn i varer, og at tjenester primært konsumeres innenfor nasjonalstatens grenser. Dette kan bety at vekstpotensialet ligger i tjenesteliberalisering, dvs. fjerning av nasjonale barrierer.

  2. I perioden 1970-2005 har verdien av handel med varer økt fra 59-139%. Samme vekst for tjenester er fra 12-16%. Det betyr at den internasjonale konkurransen har økt for både varer og tjenester, men utrolig mye mer for varer. Tjenester er mao langt mindre utsatt for internasjonal konkurranse.

  3. Det er stor komplementaritet i handelen med varer og tjenester. Dette betyr at handelen med varer har blitt mer tjenesteintensivt over tid. Årsaken er at at økt handel med varer krever i) bedre logistikk og koordinering, ii) økt markedssegmentering som igjen krever økt behov for overvåking og markedsføring, iii) økt regulering som betyr mer arbeid med standarder, dokumentasjon, merking etc., iv) økt mulighet for å bruke vareleveranser som plattform for å levere tjenester, og v) økt behov for vedlikehold og service.

Gitt at tjenester utgjør så mye av BNP, men så lite av verdenshandelen, så gir det seg selv at liberalisering av tjenestesektoren er helt vesentlig for å få fart i verdensøkonomien. Ikke rart India er pådriver for å få smidigere regulering av arbeidsmigrasjon på tvers av land. India har behov for å kunne sende sine dataeksperter til indiske selskaper etablert i USA, Europa, Kina og Japan.

Det er vel også nærliggende å konkludere med at en tjenesteøkonomi er mer robust enn en vareøkonomi, fordi den er vanskeligere å utkonkurrere. Det å bygge inn økt grad av kunnskap og tjenester på grunnlag av (rå)varer vil derfor være en smart strategi, noe Norge i stor utstrekning har lykkes med.

Man skal imidlertid ikke se bort fra at standardiseringen av tjenester (standardiserte utdannelser, helsetjenester etc) vil føre til økt internasjonal konkurranse på tjenester i fremtiden, slik at man blir nødt til å strekke seg ytterligere for å lykkes også i den globale tjenestekonkurransen.




tirsdag 21. april 2009

Er Høyre et parti for teknologi- og kunnskapssamfunnet?






Høyre er et konservativt parti. Tankegodset stammer bl.a. fra Edmund Burke's kritikk av den franske revolusjonen. Edmund Burke mente f.eks. at folks fordommer var et gode, og at for mye opplysning og informasjon førte til at folk ble opprørske, noe som ikke var bra.

Samfunnet skal i hovedsak bevares som det er og endringer skal skje gradvis ved at den beste politikken og de beste ordningene overlever fra generasjon til generasjon. Denne tilnærmingen til politikk synes jeg har mye for seg.

Spørsmålet er om Høyres politikk står seg i dagens teknologi- og kunnskapssamfunn hvor endringer ikke bare skjer gradvis, men i rasende og disruptivt tempo. Etter å ha lest diverse uttalelser om Pirat Bay-dommen, er jeg i tvil om Høyres konservatisme er egnet til å møte teknologi- og kunnskapsøkonomiens utfordringer.

Høyre sier rett ut i dette innlegget i Dagbladet at med dem i regjeringskorridorene vil fildelerne få det vanskeligere. Høyre anklager regjeringen for å ha sviktet norske kunstnere og kulturarbeidere. Det er ikke vanskelig å være enig med Høyre og andre i at man ikke skal bryte loven, og man skal selvfølgelig ikke stjele. Sånn sett var det kanskje ikke overraskende at Pirat Bay-gutta ble dømt.

En lov er imidlertid mer enn rett og galt, den handler også om legitimitet og til syvende og sist om politikk. Høyre synes ikke bare å mene at det var rett at Pirat Bay-gutta ble dømt, men også at loven bør forbli som den er på tross av at loven understøtter film- og platebransjens manglende evne til å tilpasse seg ny teknologi, og på tross av at over 25 millioner mennesker har brukt Pirat Bay. Øyvind Solstad i NRK Beta hevder at film- og platebransjen ikke har noen grunn til å være fornøyd med dommen, og han skriver her hvordan de burde ha møtt utfordringen fra den nye teknologien. Jeg oppfordrer alle å lese dette glimrende innlegget av Øyvind Solstad i NRK Beta.

Høyres problem er at de ikke tar inn over seg at Pirat Bay ikke kun handler om piratvirksomhet, men like mye om hvilket syn man har på teknologi og tilgjengelighet, folkelig mobilisering og sosial dynamikk. Høyre står i sin konservatisme i fare for å forsvare en bransje som - for å sitere Solstad - har en "hodeløs strategi ... [som] har innhold alle vil ha, men [som] de ikke klarer å selge oss på en ordentlig måte".

Det er synd for Høyre at de ikke ser dette, fordi det handler om en ny generasjon velgere som definitivt ikke kommer til å stemme Høyre. Kanskje er det på tide å forlate Edmund Burke's konservatisme, og heller tilpasse politikken til dagens teknologi- og kunnskapssamfunn.