Er du interessert i hvordan kunnskapsøkonomien og informasjons- og kommunikasjonsteknoloigien (IKT) bidrar til å forandre samfunnet, kan du ha glede av å lese noe av det jeg skriver. Noen ganger kommenterer jeg aktuelle hendelser og andre ganger legger jeg ut artikler og kronikker jeg har fått publisert i aviser og tidsskrifter.

Uttrykket "den nye økonomien" oppstod i tilknytning til den sterke veksten i amerikansk økonomi i siste halvdel av 90-tallet. Uttrykket refererer til den digitaliserte IKTs betydning for økonomiske vekst.

torsdag 6. mars 2008

Full samling på nettet

-----------
Nå er det en stund siden jeg har lagt inn noe på min blogg. Denne artikkelen stod på trykk i Aftenposten 24. januar og er skrevet sammen med Paul Chaffey.

Rune

-----------
Tenk deg en situasjon der du med sikker tilgang kan logge deg på et offentlig nettsted og få ordnet alt som har med barnehageplassen for din yngste datter, skoleplassen og SFO for ”eldstemann”, og på samme nettsted få ordnet nytt pass og førerkort til deg selv uten å måtte tilbringe timer i kø på offentlige venteværelser.

Er dette mulig? Svaret er ja. Det er ikke bare mulig, men helt nødvendig å få til en bedre samordning i offentlig sektor. Det er nødvendig bl.a. fordi et økt antall eldre i befolkningen vil bety et stadige sterkere press på ressursene i offentlig sektor, og det er nødvendig fordi andelen som mottar lønn eller støtte fra det offentlige de siste 30 årene har økt på bekostning av sysselsatte i privat virksomhet.

Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil bedre samspillet mellom ulike enheter i offentlig sektor og med omverden. Legger man til at bruk av elektroniske løsninger reduserer kostnadene og øker kvaliteten på offentlige tjenester, så forstår man hvorfor enhver regjering bør satse på IKT for å fornye offentlig sektor.

Men veien til en offentlig sektor preget av mer samhandling og gjenbruk av data er lang. Problemet er ikke mangel på teknologi, men utfordringer knyttet til samordning. I dag er ikke tjenestene tilpasset brukernes behov, men hvordan det offentlige har organisert seg. Offentlig sektor har preg av selvstyre for etater og kommuner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå innebar at det i 2005 var 341 statlige etater med selvstendig avgjørelsesmyndighet på IKT-området. I tillegg har 431 kommuner og 19 fylkeskommuner den samme selvstendigheten. Når disse offentlige virksomhetene har ulike fagsystemer som i stor grad ikke snakker sammen, betyr det ekstra kostnader for det offentlige og frustrerte brukere.

Abelia har i to rapporter nylig evaluert status for myndighetenes arbeid med fornying av offentlig sektor. Hovedkonklusjonene er at Norge ikke har lykkes med å fornye offentlig sektor ved bruk av IKT, og at det på helsesektoren er liten eller ingen fremdrift på 13 av de 16 indikatorene Abelia har vurdert.

Abelias mener det særlig er fire forhold som myndighetene bør ta tak i:

1. Sats på økt gjenbruk av offentlige data. På den tekniske siden handler dette særlig om etablering av åpne standarder for meldingsutveksling og av teknologi og prinsipper for samhandling. Gevinstene ved økt gjenbruk er en mer effektiv offentlig sektor og brukere som slipper å kontakte ulike offentlige virksomheter for å be om – eller levere – de samme opplysningene flere ganger.

2. Etabler elektroniske løsninger for identifikasjon og signatur. Skal kontakten mellom det offentlige og brukerne ”ta av” og gevinstene ved gjenbruk matrealisere seg, vil sikre systemer være helt sentrale. I dag eksisterer det allerede løsninger for elektronisk identifikasjon i markedet som kan benyttes opp mot offentlig tjenester. Ved å gjenbruke løsninger som er utbredt i markedet vil det offentlig kunne få en rask, kostnadseffektiv og sikker tilgang til nettsteder.

3. Få flere avanserte offentlige tjenester på nett. I dag er det kun ca 5 % av statlige og kommunale virksomheter som tilbyr interaktive tjenester på nett der brukerne enkelt kan ”kommunisere” med det offentlige. Dette henger til dels sammen med utfordringene knyttet til å få på plass gjenbruk og samhandling av offentlig data, men trolig også mangel på en bevisst strategi og visjon for elektronisk samhandling.

4. Økt satsing på elektronisk innkjøp og elektronisk handel i offentlig sektor. Offentlige innkjøp tilsvarer årlig ca 276 mrd, hvorav 120 mrd er relatert til driftsinnkjøp. I dag er det kun ca 1,5 mrd som omsettes på markedsplassen ehandel.no, og det er kun ca 1/3 av offentlig virksomheter som har strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer elektroniske forretningsprosesser. En bevisst satsing på elektronisk innkjøpsprosesser vil kunne redusere ressursbruken i det offentlige, og samtidig gjøre leveransene enklere og mer oversiktelig for næringslivet.

Myndighetene har i lang tid jobbet med forholdene Abelia her har lagt vekt på, men det er foreløpig liten fremgang på tross av god kunnskap om tekniske utfordringer og løsninger. Kanskje tyder dette på at den største utfordringen ikke er av teknisk karakter, men av politisk karakter og dreier seg om å utfordre selvstyrte offentlige etater og kommuner. Da blir i så fall spørsmålet om den rød-grønne regjeringen har den viljen som skal til for å få til en nødvendig fornying av offentlig sektor.

Ingen kommentarer: