Er du interessert i hvordan kunnskapsøkonomien og informasjons- og kommunikasjonsteknoloigien (IKT) bidrar til å forandre samfunnet, kan du ha glede av å lese noe av det jeg skriver. Noen ganger kommenterer jeg aktuelle hendelser og andre ganger legger jeg ut artikler og kronikker jeg har fått publisert i aviser og tidsskrifter.

Uttrykket "den nye økonomien" oppstod i tilknytning til den sterke veksten i amerikansk økonomi i siste halvdel av 90-tallet. Uttrykket refererer til den digitaliserte IKTs betydning for økonomiske vekst.

tirsdag 3. juni 2008

Konkurranse og innovasjon i programvaremarkedet

Tiden går og det ser ikke ut til at jeg klarer min målsetting om ett innlegg i måneden. Her er uansett en artikkel som ble publisert i Computerworld 30. mai 2008, denne gangen om programvaremarkedet.

Rune
--------------------

Konkurransetilsynets rapport fra februar i år om ”konkurranse og innovasjon i programvaremarkedet” har fått liten oppmerksomhet utover en engere krets av spesielt berørte og interesserte. Gitt temperaturen i programvaredebatten er dette merkelig, men forstålig for de som faktisk har lest rapporten.

It og konkurranseminister Heidi Grande Røys har bedt Konkurransetilsynet (KT) ”prioritere oppfølging og gjennomgang av konkurranseforholdene i programvaremarkedene”. Det har KT gjort og konkludert med at ”programvaremarkedene skiller seg fra tradisjonelle markeder gjennom at egenskaper ved produktene og markedene kan skape grunnlag for at aktørene kan oppnå perioder med markedsmakt. Dette motiverer til innovasjon, men kan samtidig gi grunnlag for høye priser som følge av begrenset konkurranse.”

I seminaret om rapporten, som KT arrangerte i Bergen 22. april, gikk diskusjonen langs tradisjonelle skillelinjer – dvs. for eller mot Microsofts aktiviteter i markedet - og blant de fremmøtte var det trolig få som hadde tatt seg bryet med å lese rapporten.

Rapporten er – dessverre kan man si - en klipp og lim av tradisjonelle økonomiske teorier knyttet til IKT-økonomien. Rapporten mangler en analyse av dynamikken og utviklingen i programvaremarkedet, og bommer derfor på anbefalingene og konklusjonene. Resultatet kan bli et svakt presisjonsnivå og fremtidige saker som behandles på feil grunnlag.

Hva er så problemet? I den tradisjonelle IKT-økonomien har det vært allment akseptert at størsteparten av kostnadene ved etablering av informasjonsgoder er knyttet til selve produktutviklingen og uavhengig av produksjonsmengden, noe som bidrar til en situasjon med stordriftsfordeler på tilbudssiden. Når informasjonsgoder også kan reproduseres og distribueres tilnærmet gratis og uten å forringes i kvalitet, har forståelsen vært at incentivene til å utvikle nye informasjonsgoder (for eksempel ny programvare) synker drastisk. I tillegg bidrar standardiserte nettverk, felles arkitektur og protokoller mv. til nettverkseffekter på etterspørselssiden, dvs. at verdien av nettverket vokser i takt med størrelsen og relevansen på nettverket, noe som ofte fører til monopoler i markedet.

Svakhetene med denne tilnærmingen er at den ikke tar innover seg at informasjonsgoder i dag utvikles på andre måter enn tidligere. Eksempler er den store betydningen fri programvare og brukergenerert innhold i nye mediekanaler har fått. Drivkreftene bak disse fenomenene er for det første knyttet til økt ytelse og reduserte priser på de teknologiene som muliggjør Internett - prosessorkraft, båndbredde og lagringskapasitet. Når weben i tillegg handler om skaladrift og prisene på elektronikk synker, går enhetsprisen mot null og totalprisen reduseres kraftig. Resultatet er at produksjon av informasjonsgoder i mange tilfeller ikke er preget av stor faste oppstartskostnader. For det andre er de nye formene for produkt- og innholdsutvikling knyttet til andre incentiver enn tradisjonell profitt, det være seg anerkjennelse, ønske om å øke egen markedsverdi, utløp for kreativitet eller rett og slett et ønske om å bli lagt merke til. Felles for disse motivene er at de ikke umiddelbart lar seg innpasse i tradisjonell økonomisk tenkning.

Utvikling av nye informasjonsgoder er derfor ikke lenger kun er knyttet til prisincentiver eller marked, men kan utvikles gratis – og med minst like god kvalitet – på frivillig grunnlag av ulike brukere og utviklere. Hva betyr dette? Det betyr bl.a at store deler av diskusjon i KTs rapport står i fare for ikke å være særlig relevant. Når investeringskostnaden ved produksjon av programvare dekkes av frivillige bidrag, fører det bedriftsøkonomiske tapet knyttet til at marginalkostnaden går mot null ikke til et samfunnsøkonomisk tap. Frivillige bidrag – eller kollektiv produksjon - fører til at tilbudet av programvare og innovasjonen i markedet er overens med samfunnsøkonomisk optimum. Den teoretiske debatten i KTs rapport knyttet til forholdet mellom statisk og dynamisk effektivitet – altså konkurranse på kort og lang sikt – blir dermed ikke særlig relevant. Faren for at en dominerende aktør underpriser på kort sikt for å trenge andre ute av markedet og dermed kunne ta monopolpris på lang sikt, er ikke noe KT trenger å bekymre seg for så lenge innovasjonen og prispresset opprettholdes av frivillige bidrag.

Hva skal KT da gjøre? KT og myndighetene bør være mindre opptatt av teoretiske økonomiske resonnementer og mer opptatt av juridiske/avtalemessige forhold, dvs. hvorvidt en dominerende aktør har avtalemessige bindinger som hindrer konkurransen. Konkurranse i programvaremarkedet påvirkes mer av juridisk innlåsninger og ekskluderende avtaler mellom parter enn av økonomiske begreper som forretningsmodell, prisnivå og rabatter.

Ingen kommentarer: