Flaks eller kald beregning

"Vi vet at IKT har endret samfunnet på flere måter. IKT endrer ikke bare betingelsene for vare- og tjenesteproduksjon, men også hvordan økonomiske, sosiale og levekårsmessige forhold i samfunnet utvikler seg."

Slik åpner en forskningsrapport fra FAFO og Econ om IKTs betydning for samfunnsutviklingen, som Abelia og flere oppdragsgivere er med på å finanisere. Forskningsrapporten skal sluttføres høsten 2008.

Hoveddelen av rapporten skal se inn i fremtiden; hva vil IKT bety for samfunnsutviklingen de neste 10-15 årene. Hvor står Norge i 2020? Rapportens første del prøver imidlertid å forklare hvordan Norge er kommet dit vi er i dag. Denne delen av analysen ender opp med en begrunnet påstand om at første etappe av det norske samfunnets implementering av IKT er fullført med glans.

FAFO og Econ mener det kan legges ulike forklaringsmodeller til grunn for å forklare disse resultatene.

Flaks?
Den ene modellen tar utgangspunkt i at vi er et av verdens rikeste land og at velstanden har satt oss i en unik samfunnsmessig posisjon, herunder muligheten til å kjøpe og ta i bruk teknologi som behager oss, og vi liker å innrette oss bekvemt. Velstanden har satt oss i en unik samfunnsmessig posisjon. Den har gitt oss muligheten til å kjøpe og ta i bruk teknologi som behager oss.

I en global sammenheng framstår Norge som et land langt framme på bruk av IKT. Norge, sammen med andre rike land særlig de nordiske landene, ligger langt framme med hensyn til anvendelse av IKT i arbeid og fritid. Vi har investert i mye utstyr, det er nytt og vi bruker mye penger på IKT.

Kald beregning?
Den andre modellen tar utgangspunkt i at det norske samfunnet har vist evne til å holde hodet kaldt. Vi har ikke hoppet på tilsynelatende tiltalende høyteknologiløsninger, men hatt evne til å vente og velge de beste løsningene. Vi har ikke drevet fram produksjon av hardware og software, men har overlatt dette til Kina og India, som har billigere arbeidskraft, spesielt ingeniører.

I internasjonale sammenligninger av IKT-næringene, det vil si produksjon av IKT hardware og software, kommer Norge ut som en mer middelmådig nasjon. Naturlig nok har enkelte land spesialisert seg på IKT-produksjon. Norge har likevel en liten IKT-sektor når vi sammenligner oss med våre naboland, Sverige, Finland og Danmark.

.. og forklaringen er
Jeg synes det er to spennende tilnærminger som trekkes opp i rapporten, selv om jeg vel har en hang til å tro mest på at det er flaksen som har betydd mest. Flaks i betydning av at det er egenskaper ved Norges befolkning - dvs. vårt høye velstands- og inntektsnivå, jevn inntektsfordeling og høyt utdanningsnivå - som har bidratt til den raske utbredelsen og bruken av mange former for den nye teknologien som vi har opplevd.

I tillegg har geografi og næringsstruktur stimulert kreativitet i forhold til bruk av teknologi innenfor ulike næringer. Store avstander og spesielle behov i enkelte næringer, som for eksempel oljenæringen, har stimulert utvikling av teknologi og skapt nisjer. Likeledes har skipsfarten og aktiviteten i Nordsjøen ført med seg behov for satellitttkommunikasjon og navigasjonsutstyr, noe som har vært en pådriver for produsenter og operatører på området.

Hvor går veien videre?
FAFOs og Econs hypotese er at IKT som samfunnsendrende kraft for Norge står ved et veiskille. Hvor vi vil komme til å gå videre vites ikke, men det avhenger av hvorfor vi er kommet dit vi er.

I så fall får vi håpe at vi fortsetter å ha flaks...